
Ni oppdrettssøknadar får avslag i Hardangerfjorden
Statsforvaltaren i Vestland seier nei til ni søknadar om ny eller auka oppdrettsproduksjon i Hardangerfjorden.
Abonner på vårt vekentlege nyhendebrev

Statsforvaltaren i Vestland seier nei til ni søknadar om ny eller auka oppdrettsproduksjon i Hardangerfjorden.

Med prosjektet Aquaphoenix skal forskarar finna ut korleis oppsamling av slam frå opne oppdrettsmerdar påverkar miljøet i fjorden. I slammet ligg det òg eit potensial for vidare verdiskaping.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss gjev håp til oppdrettsselskap som har fått vedtak om å redusera produksjonskapasiteten på grunn av påverknad frå lakselus.

Sjøen langs norskekysten har aldri vore varmare enn i 2025.

Cecilie Hellestveit har ein viktig bodskap til bedriftseigarar på Vestlandet.

Statsforvaltaren står fast på at det var riktig å setja ein stoppar for fleire oppdrettssøknadar i Hardangerfjorden, men møter motbør frå næringa.

Men dagleg leiar Marit Buttingsrud ser lyst på framtida til Hardanger Bygdeysteri.

I fjor haust spekulerte mange i om Haugarvoll-familien var i ferd med å selja Lingalaks til ein større aktør i oppdrettsnæringa. Men salsprosessen vart avblåst, og no fortel Erlend Haugarvoll om planane vidare.

Hotellsjef Trine Utne-Bacorn har lagt bak seg eit hektisk halvår på Brakanes Hotel. Ho avslører at det er spesielt éin ting som har endra seg hjå gjestane.

Internasjonale Innovex kjøper opp selskap fra Vestlandet, som har utviklet en glassplugg innen oljenæringen som har blitt verdenskjent.

Fotograf Ingerid Jordal merkar at kvardagen som sjølvstendig næringsdrivande har blitt meir krevjande.

– Eg gjer ikkje dette for å tena pengar, men for at hobbyen ikkje skal bli for kostbar, seier Lars Kristian Bu med eit smil. Han står bak eitt av dei nye tilboda turistar i Hardanger kan oppleva i sommar, nemleg dagcruise på Hardangerfjorden.

– Når me snakkar om havbruksnæringa blir me ofte verande i overflata og snakka om berekraft, vekst og ambisjonar, og dykkar ikkje langt nok ned i kva som hindrar den veksten og omstillinga som me ynskjer å få til, sa kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi då diskusjon om arealforvaltninga i havbruk stod på programmet på .
Her var også Aina Valland frå Lerøy Seafood Group. Ho etterlyste politikarar som torar å prioritera og gje tydelege rammer for forvaltninga av havbruket.
– Førre veke kom kraftløftet som skal gje kjappare vegar for å utvikla kraftnettet i Noreg. Eg håpar me kan sjå til den måten å gjera det på også for areal i sjø, sa ho.

Lerøy Seafood Group omset sjømat tilsvarande 5 millionar måltid kvar dag, og har etter eige utsagn mål om å skapa verdas mest effektive og berekraftige verdikjede for sjømat. Valland meiner ordet berekraft ofte blir brukt feil.
– Det handlar både om miljø, økonomi og sosial berekraft, og det er i balansen mellom dei tre pilarane du finn dei gode løysingane, sa ho.
– Mykje i dag ramlar ned på miljø, men ein må òg tora å ta avgjerder sjølv om det får negativ miljømessig effekt, dersom dei positive sidene er sterkare. Eg saknar nokon som kan
Oppdrettsgigantane er utolmodige og håpar på eit eige «kraftløft» for utvikling av areal i sjø.
Du må ha abonnement for å lesa resten av denne saka.
og .